Brevet fra himmelen

BREVET FRA HIMMELEN

 

Til min kjære mamma,

det er noe jeg vil si.

Men først la deg få vite

at nå føler jeg meg fri.

Jeg skriver nå fra himlen,

her jeg hviler hos min Gud -

han som bare elsker,

så jeg dro da jeg fikk bud.

Ikke vær så lei deg

fordi jeg er borte nå.

Jeg er jo der hos mamma´n min

og vil sammen med deg gå.

Den dagen jeg dro fra deg,

da mitt liv var over der,

tok Gud meg mildt i armene,

og jeg fikk starte livet her.

Han så på meg og hvisket:

"Velkommen, lille venn,

jeg har savnet deg så mye,

det er godt å ha deg her igjen!

Og mamma'n din, min lille,

hun får komme hit en gang.

Hun får holde barnet sitt,

og høre englers sang."

Så gav han meg en liste

over ting han vil ha gjort,

og først på denne listen

der står det ganske kort:

"Pass på små og store

i bygda der din mamma bor.

Og gi all kjærlighet til henne

som du elsker mest på jord."

Så hør da mamma, kjære,

når det blir natt og kveld,

så er jo Gud og jeg der,

for vi passer på deg selv.

Og når du tenker på meg

og alt det som har skjedd,

så vet jeg du vil gråte,

men ikke vær så redd.

For tårer, mamma kjære,

gjør smerten mindre hard.

Og husk at blomstene vil vokse best

først når det regnet har.

Skulle ønske at jeg kunne

fortelle veiene som du skal gå,

men det kan jeg ikke, mamma -

for du kan ikke forstå.

Men én ting vil jeg si deg,

selv om det er vanskelig å tro:

Jeg er nærmere deg, mamma -

nå, enn før jeg dro.

Og det er bratte veier

og fjell du må gå opp,

men sammen skal vi klare det,

vi skal vinne hver en topp.

Jeg har så mange tanker

som jeg nå vil gi fra meg:

Alt det som du lar jorden få,

vil jorden gi til deg.

Hvis du kan hjelpe noen,

så gi dem smil og klem.

Og be til Gud og Jesus:

"Nå må dere hjelpe dem!"

Og mamma, hvis du møter noen

som er trist og som er lei,

så gi dem av din godhet

og hjelp dem så på vei.

Nå som jeg er borte,

og vant en herlig hvile,

er jeg glad jeg rakk å gi deg alt -

rakk å få deg til å smile.

Og husk at når du vandrer

gjennom livets dag og år,

så følger jeg ditt fotspor,

jeg sammen med deg går.

Mamma, kjære mamma,

når tiden er for deg,

så er du ikke på tur bort -

du får komme hit til meg.

Diktet er av ukjent forfatter.
Det er utrolig flott, og en liten trøst for dem som har det vondt.